Handelsfirma M. Lossius (side 2)

© RLA,

Side 2 av 2 om handelsstedets historie.

Kommunestyre og formannskapssak: Aar 1923 den 14. September


Sak 111. Referertes Formannskapets beslutning i møde den 4. September d. å. ang. stemmegivningen i M. Lossius Akkordforhandlingsbo av Rødøy Formannskap her vedtatt paa kommunens vegne.

M. Lossius akkordforslag der gaaer ut paa, fuld dekning til sine uprioriterte kreditorer i følgende terminer:

 

10%   den  1/12 - 23

15%   den  15/1 - 24

25%   den  1/7   - 24

20%   den  15/1 - 25

20%   den  1/7   - 25

10%   den  1/12 - 25

og rentefritt fra akkordens aapning.

Besluttet: Herredsstyret tiltreder i alle dele formannskapets vedtak.    

Beslutningen enstemmig.

1925

© RLA. (825).

1926 konkursen offenliggjøres

Dok 7406.

1926

© RLA. (1996).

Lossius er død, men når?

Avis 2563.

1931

© RLA (536).

1932

© RLA. (4245).

1935 Fra suksess til fall - en epoke er over...

Handelsmann Nils Christen, Rødøy, er avgått ved døden. Nordlands Avis den 16. juli 1935. © RLA.

Mannen som ble så mye omtalt i "Rødøysaken" - fikk bare disse få ord skrevet ved sin død i 1935.

Rødøya - "storhetstid" med snall og fall er over - det holdes "krisemøte" i kommunestyret om hva som skal skje med husmannsplassen og handelsstedt Losvika.

1935 Carsons skriv om Rødøyas største krise...

1935

Forslag

Til kommunestyrebehandling laget Carson følgende forslag til vedtak:
"Forslag.
Det henstilles til Det kongelige Kirkedepartement og Norges Banks Avdeling i Bodø å søke grunnlag for et kompromis, forsåvidt der i departementet og banken skulle råde divergerende meninger med hensyn til realiasjonen av bankens huse og kai (brygge) i Losvika på Rødøy.

Der har mellom presteembetets innhavere i Rødøy og handelsstedet i Losvika tildels hersket et spent forhold, vesentlig på grunn av at Losvika er husmannsplass under prestegården. Da nu det gamle husmandsforhold er ophørt ved at handelsmann M. Lossius og hustru, samt M. Lossius svoger, prokurist Nils Christensen, er avgått ved døden, skulde tiden, efter vår mening, være inne til å skape et bedre naboforhold , som formodentlig bare kan skje ved at Losvika selges fra prestegården.

Vi tillater oss å henvise til prestegårdsloven, forsåvidt vi tør framlegge nedenstående forslag som bedes tatt under velvillig overveielse.

1. Prinsipialt

At husmannsplassen Losvika under Rødøy prestegård selges i forbindelse med realisasjonen av Norges Banks hus og kai (brygge) i Losvika, idet der tas forbehold om:

at Losvika skal være landingssted på Rødøy så lenge man finner stedet tjenlig,

at den nye eier skal yde fri og uhindret til- og fragang over kai (brygge) med minste størrelse som det (den) nu har, i Losvika eller annet sted på Rødøy for kirkesøkende og alle der må ha utført handlinger som hører under kirkens virke.

at prestegårdens varer og produkter uten avgift kan bringes iland eller transporteres ombord over kaiet (bryggen) i Losvika, og fragang over kaiet (bryggen), og

at poståpneren avgiftsfritt og uhindret kan paasere over kaiet så ofte det behøves.

2.supsidiært

At festeavgiften for handelsstedet Losvika settes til kr 100.oo av kr 150,oo - maksimum kr 200.oo pr. år, og at den som kjøper husene i Losvika, må yde samme gratis til- og fragang som nevnt under vårt prinsipale forslag.

Som kommentar til forslaget vil vi uttale:

Losvika er et gammelt handelssted, og vi ønsker det opprettholdt. Losvika har i lange tider vært hovedlandingsstedet på Rødøy, som så å si er centrum i bygden. På Rødøy er kirke og hovedkirkegården, prestegården og klokkergården, der bor distriktslægen, der er bygdens største poståpneri, der er bygdens sparebank, og med tilstøtende øyer er Rødøy bygdas største skolekrets.

Husene og kaiet er nu adskillig forfalt, ja kaiet er endog falleferdig, så der vil medgå flere tusen kroner til en høist nødvendig reperasjon. Det taler for sig selv, at enhver unødig utsettelse med å selge handelsstedet (prinsipielt) eller bortfeste det (subsidært), trekker store veksler på salgssummen på samme tid som handelsstedet i ophørstiden taper kunder og omsetning, som ikke kan telles eller skjønnsmessig beregnes, men som mest naturlig fremdeles burde høre stedet til.

Under henvisning til foranstående tillater man si at henstille til kirkedepartementet og Norges Bank om å stille sig mest mulig velvillig, således at det skapes utsikter til at en eller annen vil overta handelsstedet og fortsette forretningen. Man er kjent med at der har meldt sig liebhabere, men samtlige har funnet prisen på husene og grunnavgiften til prestegården for høi. Efter herredsstyrets mening burde salgssummen for husene og kaiet (bryggen) ikke stipuleres høiere enn til ca. kr 8000.oo og grunnleien til kr 100.oo pr.år.

Endelig vil vi uttale, at det neppe kan forsvares å selge husene og kaiet i Losvika til bortflytning, når man vet hvilke summer bebyggelsen har kostet.

(Nærværende uttalelse sendes kirkedepartementet, Norges Banks hovedsæte og Norges Banks Avdeling i Bodø).

EPILOG

Høsten 1935 kommer Oleiv Rossvoll til Rødøy som ny eier og driver av handelsstedet. Han greide det også godt. og det ble også driftet av barn og barnebarn etter han, men det er en annen historie som skrives på egen side.

Tilbake til side 1 av historien om handelsstedet