Falch gamle handelssted - mediaomtale

Lampeglass og gamle båter

Reportasje i Nordlandsposten

RLA 1003.

1995 (1)

1995 (2)

1992

Rødøy-Løva 1992 nr 1 Mai - Del 1

Artikkel fra Rødøy-Løva nr 1 Mai.
(Ikke nevnt hvem som er forfatter av denne artikkel, bladet hadde på den tid en "uskikk" å ikke signere artiklene, og ikke oppgi hvem som har tatt bilder osv).

OMFATTENDE RESTAURERING PÅ FALCH GAMLE HANDELSSTED
Siden høsten 1991, nærmere bestemt 1. oktober har det ved Falch gamle handelssted pågått et større restaureringsarbeid.
Arbeidet kom igang som et arbeidsmarkedstiltak, og er i hovedsak finansiert ved hjelp av arbeidsmarkedsmidler.
I perioden fra 1. oktober i fjor til slutten av april i år har gjennomsnittlig 3 mann hatt sitt arbeid med restaureringen under rettledning av entreprenør Tor Myrvoll. 
 
Anlegget har i denne perioden fått et helt nytt "ansikt" i det to av bygningene på det nærmeste er ferdig utvendig. I tillegg er restaurering av storbrygga i gang.

Siden stiftelsen Falch gamle handelssted overtok anlegget i 1987/88 har det vært en hard kamp med tiden  og vinterstormene om skjebnen til det fine handelssteet ved Tjongssjøen.  Forfallet var stort, og mange var nok de som hadde bange anelser om hvordan dette restaureringsprosjektet kom til å ende.

Senhøstes 1988, etter at stifelsen hadde mottatt en støtte fra fra Norsk kulturråd og Nordland fylke på kr 118.000. - ble restaureringsarbeidet for alvor satt igang. Arbeidet kom igang den gang også som et arbeidsmarkedsprosjekt med arbeidsleder Håkon Heen.

Høsten 1991 bød anledningen seg igjen.  Et nytt arbeidsmarkedsprosjekt kom igang.  4 mann starta opp under rettledning av entreprenør Tor Myrvoll.  Arbeidsoppdrag var det rikelig med.  Lissbrygga måtte taes først.  En del sperrverk ble skiftet ut, gulvåser og gulv ble lagt i første etasje.  Utvendig ble gammel og råtepaneling utskiftet med nytt.  Tilslutt var det å ta malingskosten fatt og få den rette fargen på veggen.

Det har i denne perioden vært utført en vanskelig og allsidig arbeid.  Først i skogen etter tømmer, så til Segelfore for å få tømmereret skåret til planker og bord, tilslutt selve restaureringsarbeidet.

Arbeidet har hatt en sikker framdrift og arbeiderne har etter vår mening utført et skikkelig håndverksmessig kvalitetsarbeide.

Det er håp om at det skal være mulig å få satt i gang arbeid om ikke altfor lenge, slik at storbrygga kan stå ferdig utvendig.  Det arbeidet må utføres før høststormene setter inn.

Når så det er gjort kommer arbeidet innenfor veggene, og da skal det ikke gå lenge før utstillingene skal være på plass, både i den gamle butikken og på bryggene.

Restaureringsarbeidet de siste 7 mnd, har hele, eller deler av perioden vært uført av Åsmund Våtvik, Magnus Våtvik jnr., Stig Even Aga og Terje Abelsen.
 
ET lite tillegg:
At det var Jann Brevik og undertegnede Johan  Martin Mathisen som leda arbeidet her - er "glemt" å skrive her for å si det mildt.

Hele artikkelen

1992

1992 (2)

1986 (1)

Avis 22061.

1986 (2)

Avis 22061.

Og noen leserbrev

Kommentar til Trond Aakvik:

Om Stiftelsen Falch gamle handelssted og Rødøy historielag

I sitt leserinnlegg Meløyavisa 8. februar viser Trond Aakvik at han har svært dårlig innsikt i den nære historia i området hvor han bor.  Derfor burde Aakvik ha tatt bryderiet med å foreta et minimum av undersøkelser før han bruker spalteplass og godtfolks tid på påstander og forslag som aldeles ikke ”henger på greip”. 

Å foreta undersøkelser før han skriver, er åpenbart ikke Aakviks sterke side, noe som går igjen i (i annet han har fått på trykk) andre ting han har fått på trykk.

Det beklagelige er at mange av leserne kan ta Aakviks innlegg på alvor.  Undertegnede, som også er medlem av Rødøy historielag, ser det derfor som tvingende nødvendig å rykke ut med rettelser.  Samtidig gir dette en kjærkommen anledning til å gi leserne korrekt informasjon.    

Handelsstedet er verneverdig!

Aakvik skriver: ”Falch-bryggas verneverdige karakter kan neppe sies å være av de største”. Dette er helt misforstått.  Falch gamle handelssted er en flott representant for de ”fjordhandelssteder” som

ble bygget rundt forrige århundreskifte, og er det eneste i Rødøy som er bevart.  Anlegget består av to brygger og en separat butikkbygning med en stor del av den gamle varebeholdningen intakt, og med et samlet gulvareal på hele 560 m2.  Butikken er fra 1919;  bryggene er betydelig eldre og er flyttet til stedet.  Det er fantastisk at dette anlegget er tatt vare på, takket være ildsjeler i Rødøy historielag.  De fortjener all mulig honnør – og slett ikke feilaktig og bedrevitende kritikk!

Firma Johan Falch var i drift i 80 år fra 1895.  Det er historieløst å sammenlikne dette fjordhandelsstedet med handelssteder som ligger midt i leia som f.eks. Selsøyvik, som for øvrig er i privat eie.

Omregulering utenkelig

Etter en svært grundig og demokratisk prosess der kommunen var sterkt involvert, og etter positiv uttalelse fra bl.a. Rana museum ble anlegget i innkjøpt i 1987, gjennom en stiftelse som ble

 

opprettet til formålet.  Kjøpesummen var symbolsk, fordi eieren ønsket at anlegget skulle bevares som museum.  En omregulering er også på grunn av dette helt utenkelig.

Restaureringsarbeidet har pågått periodevis siden 1988, med dyktige håndverkere og rådgiving

fra eksperter på antikvarisk restaurering.  Fylkeskonservatoren i Nordland besøkte stedet seint i prosessen og ga svært god tilbakemelding på arbeidet. 

Stiftelsen Falch gamle handelssted har fått tilskott fra Norsk Kulturråd, Nordland fylke, Rødøykommune, historielaget og en rekke andre instanser.  Til sammen er det nedlagt ca. 2.3 millioner kroner, inklusive flere tusen timers dugnadsarbeid fra lokalbefolkningen.

(det er ikke bare medlemmer som har arbeidet der, men også andre i bygda, det arbeide som nå pågår  - er av Jann B og et ikke medlem fra Mo)   

Det er dette anlegget Aakvik i fullt alvor foreslår å selge til bolig eller hytte!  Ikke rart at mange reagerer, ikke minst de mange som har lagt ned deler av sitt liv i arbeidet med handelsstedet.

Ikke amputeret

Aakvik skriver videre om Falch-brygga at ”den allerede er amputeret ved at den innvendig bygges om med moderne installasjoner som innlagt vann, kjøkken og toalett.”  Dette er fullstendig tatt ut av lufta.  De installasjonene Aakvik nevner står i et tilbygg, etter forslag fra Fylkeskonservatoren.

Kaférommet er for øvrig identisk med det tidligere butikklokalet i storbryggas 2. etasje – fra tiden før den nye butikken ble bygd.  Mindre tilpasninger for drift av slike anlegg er vanlig.

Ikke privatisert

Aakvik skriver videre at museets arkiv er ”privatisert og gjort utilgjengelig”.  Dette er heller ikkeriktig.  Dette er faktisk et privat arkiv, som stiftelsen har fått tilgang til takket være tre avhandelsmann Falchs barnebarn.  Det er foreløpig kun lokalhistoriker Johan M. Mathisen som har

innsyn i arkivet, til stiftelsen og historielagets beste.  Andre personer får ikke gjøre bruk av det, pga. arkivets private innhold.

Ingen fembøring

Historielaget har ingen fembøring.  –  Og selv om det skulle finnes en, er det uansett ikke tillatt å befordre betalende passasjerer i åpne, tradisjonelle båter, og tidligere gitte dispensasjoner er trukket tilbake.

Aktivitet tross alt!

Det er to årsaker til den lave aktiviteten de siste årene, og at det har gått tregt med å få anlegget ferdig og i drift:  Dårlig økonomi – og utbrenthet blant en del av historielagets medlemmer.  Ingen av disse fenomenene er ukjent i sammenheng med bevaringsprosjekter som for en stor de bygger på dugnadsinnsats av folk som til daglig er i fullt arbeid.

Én av  grunnene til at det ikke har vært annonsert omvisning på anlegget, er at det faktisk ennå ikke er ferdig til å ta i mot besøkende i større målestokk.  Dette nettopp på grunn av mangel på de sanitære installasjonene som Aakvik kritiserer. 

På tross av manglen på sanitære anlegg og muligheten til å tilby besøkende noe å drikke og bite i,  

har en likevel, med unntak for de siste 3-4 årene, hatt ”åpen dag” hver sommer.  I tillegg har en tatt i mot alle som har meldt interesse for å besøke stedet.  Fra f.eks. Meløy har det vært besøk av flere busslaster med historieinteresserte. 

Ikke feilplassert

Aakvik mener at Falch gamle handelssted er ”feilplassert”.  Dette er det liten hensikt i å diskutere, da anlegget sitter fast i bakken og vanskelig kan flyttes.

En annen ting er at anlegget ikke ligger midt i turiststrømmen i leia, noe som også gjelder motorsamlingen. 

Men det er en svært viktig – og ofte glemt – side ved det å ta vare på kulturhistorien; nemlig at bygninger, båter, utstyr, redskap og annet av kulturhistorisk verdi helst skal vernes og ivaretas der de hører heime.  Dette er den eneste muligheten for historieinteressert til å se gjenstandene i sin rette sammenheng.  Det vil være helt i strid med dette  –  og det er uansett helt urealistisk –  å overføre de ca. 4000 gjenstandene som hører til på Falch gamle handelssted, til Rødøya. 

 Virksomheten skal gjenopptas

Interessen for lokalhistorie er sterkt økende.  Det er derfor grunn til å tro at besøket ved Falch gamle handelssted vil øke i åra framover.  Det er meningen å gjenoppta virksomheten på handelsstedet, og det arbeides nå dugnad for å sanitæranlegget ferdig til kommende vår.

Tilgjengeligheten er for øvrig blitt sterkt forbedret etter at kommunen opparbeidet atkomstvei til anlegget.  ( det ble tilstått midler fra ”småsamfunn” prosjektet (Rødøy-Lurøy-Træna) med 50% og resten fra historielaget). Søkte ikke du også på disse midler?

Dette vil utvilsomt gjøre det lettere, både for dem som skal drive anlegget – og for dem som skal besøke det.

Vi regner også med at interessen for å besøke motorsamlingen vil øke.

Bedre økonomi

Historielaget har tro på at overskudd fra planlagte utgivelser av årbøker vil bedre økonomien betraktelig, og dermed gjøre det mulig å øke aktvitetsnivået.

Kystmuseum

Stiftelsens formål er foruten bl.a. bygningsmessig vern av handelsstedet, å få i stand en gjenstandsamling på samme sted, slik at en kombinerer rollene som kystmuseum og kulturhistorisk samling.  Rødøy historielag har til fulle ivaretatt sine vedtekter på området ”arbeid for et museum i Rødøy” og ikke minst ”vern av kulturarv”.

 

Konklusjon

Når Trond Aakvik tar opp disse sakene som årsmøtesaker – er han nok over 20 år for seint ute.  Jeg foreslår at han trekker saken slik den nå er formulert og at han eventuelt legger fram en ny –   som er i overensstemmelse med virkeligheten.

 

Myken, 16. februar 2007

Bjørn Skauge